Natten Løftet Sitt Tunge Ansikt... (Dismal Euphony)

Høyt over kalde takers gys Steg vakker sang fra alvers sal Skogkledde åser i månelys Vandret han yjennon ukjent dal I grønne dyp, ðak mørke trær Langs dunkle stler, slyngende Huldreslatt i nattens slør Langt der ðorte, syngende Månen speilte seg i dype tjern i skogen Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden Dype fjorder omkranset av ruvende fjell Våket stille i natten Natten løftet sitt tunge ansikt Over skoyens yripende armer Dens dystre øyne, yratende Stirret sørymodig i mine